Nye kontraktstandarder for kjøp av hyllevarer og tilvirkningsvarer (NS 8411 og NS 8412)

Forholdet til kjøpslovens regler
Under den tidligere kontraktstandarden NS 8409 var kjøpsloven fullt ut gjeldende med mindre annet var avtalt. Med de nye standardene NS 8411 og NS 8412 er situasjonen endret. Nå gjelder kjøpsloven kun i den utstrekning det eksplisitt henvises til den i standarden.
Dette innebærer en vesentlig endring for aktører som tidligere har basert seg på kjøpslovens generelle bestemmelser som en del av kontraktgrunnlaget. Konstruksjonen i de nye standardene reflekterer et tydelig ønske om å standardisere og presisere reguleringen av kontraktsforhold i byggebransjen, der de spesifikke behovene for hver part må kunne innarbeides i kontrakten uten å være avhengig av generelle lovregler.
Tap av rettigheter – preklusjon
Både NS 8411 og NS 8412 etablerer et formelt varslingssystem der varsler, krav og meldinger skal sendes elektronisk. Dette systemet er utformet for å skape en tydelig struktur og forutsigbarhet i kontraktsforholdet, men det innebærer også alvorlige konsekvenser ved manglende varsling. Dersom en part unnlater å varsle innen de fastsatte fristene, kan dette medføre tap av krav (preklusjon).
Dette innebærer at partene må være oppmerksomme på hvilke handlinger og omstendigheter som krever varsling, samt sikre at varslene sendes i tråd med avtalens krav. Varslingssystemet forutsetter at alle meldinger og krav utformes skriftlig og sendes via elektroniske kommunikasjonsmidler som e- post eller andre avtalte plattformer. Det er viktig at varsler er tydelige og presise, slik at mottakeren umiddelbart forstår hva kravet gjelder.
Reforhandling av avtalen – hardship
Hardship er et nytt konsept for Norsk Standard som er innført i NS 8411 og NS 8412.
Hardship oppstår når avtalen blir uforholdsmessig byrdefull for en part på grunn av uforutsette omstendigheter som oppstår etter kontraktsinngåelsen, men uten at gjennomføringen blir umulig.
Selv om hovedregelen er at avtaler skal holdes, åpner hardship-klausuler for reforhandling dersom visse force majeure-lignende krav er oppfylt, og kostnadene eller verdien av ytelsen påvirkes «fundamentalt».
I praksis skal det nok mye til, men klausulene sikrer en viss fleksibilitet i ekstreme tilfeller.